Kortfattet fabrikanthistorikk

 

 

Hovedside

Oversikt

AEC

Associated Equipment Company (Associated Commercial Vehicles Ltd), London

Etablert 1912 som en fortsettelse av den interne karosseriproduksjonen London General Omnibus Company Billag hadde drevet siden 1909. Særlig kjent for Londons dobbeltdekkerbusser av typene RT og RM, men har også produsert bl.a lastebiler. Navnet ble i 1948 endret til Associated Commercial Vehicles, ACV, men merkenavnet AEC ble beholdt. ACV ble overtatt av Leyland i 1962, siste dobbeltdekkere ble produsert i 1968, og de siste busser i 1979.

AEG

Allgemeine Elektrizitäts-Gesellschaft, Berlin

Grunnlagt 1887 som fabrikant av elektrisk utstyr. Overtok i 1904 UEG. AEG kjøpte i 1941 ut Siemens & Halskes andel av Telefunken (som de to hadde eid felles fra 1903). AEG og Telefunken ble i 1967 slått sammen til AEG-Telefunken, som i 1985 ble overtatt av Daimler-Benz, og gikk tilbake til navnet AEG. Produksjon av sporbundet materiell ble i 1992 skilt ut som AEG Schienenfahrzeuge GmbH, og gikk med fusjonen mellom ABB og Daimler-Benz i 1995 over til å hete ADtranz. ADtranz ble i 2001 overtatt av Bombardier. AEG-konsernet ble i 1996 løst opp, men merkenavnet brukes fortsatt av en rekke bedrifter.

Ajokki

Carrus Oy Ajokki, Tampere

Busskarosserifabrikk, stiftet 1942. Ekspanderte på 80-tallet ved bl.a kjøp av karosserifabrikken Delta Plan Oy, og Ajokki Group ble etablert. Ilmari Mustonen, eieren av karosserifabrikken Wiima, overtok i 1986 Ajokki Group. I 1989 ble Ajokki Oy, Delta Plan Oy og Wiima Oy slått sammen til Carrus Oy. Ajokki-fabrikken het fra da Carrus Oy Ajokki. Carrus Oy ble så overtatt av Volvo Bus Corporation i 1998, og i 2004 endret Carrus Oy navn til Volvo Bus Finland Oy. Volvo Bus Finland Oy Tampere, tidligere Ajokki-fabrikken, ble nedlagt i 2008.

Arna

Arna Bruk Karosserifabrikken

Etablert 1922 som Lonevaag møbelfabrikk. Produksjon av busskarosserier fra 1947 under navnet Arna Bruk. Lettmetallkarosserier produsert på lisens fra VBK fra 1956. Endret navn til Arna Busser AS i 1989. Karosseriproduksjonen opphørte ved konkurs i 1997. Ny produksjon av minibusser under navnet BusSupply fra 1999.

Berliet

Automobiles M. Berliet SA, Lyon

Bilfabrikant etablert 1894. Etter 1939 kun produksjon av lastebiler og busser. Kjøpt av Citroën i 1967, men merkenavnet beholdt. Solgt videre til Renault i 1974, slått sammen med Saviem og merkenavnet opphørte å eksistere i 1980.

Breslau

Breslauer AG für Eisenbahn-Wagenbau und Maschinen-Bau-Anstalt

Etablert 1839 som Wagenbauanstalt Gottfried Linke med tilhold i Breslau (nå Wrocław i Polen), leverandør av vognkasser til jernbanevogner, senere sporvogner. Navnet endret i 1897 til Breslauer Actien-Gesellschaft für Eisenbahn-Wagenbau und Maschinen-Bau-Anstalt. I 1912 slått sammen med Waggonfabrik Gebr. Hofmann, grunnlagt 1856, til Linke-Hofmann-Werke. I 1923 ble navnet endret til Linke-Hofmann-Lauchhammer etter oppkjøp av AG Lauchhammer. I 1928 slo Linke-Hofmann, Sächsische Waggonfabrik Werdau, Waggon und Maschinenfabrik AG Busch (Bautzen) og Westwaggon seg sammen til Linke-Hofmann-Busch Werke.

Busch

Wagenbauanstalt und Waggonfabrik für elektrische Bahnen, vormals W.C.F. Busch, Bautzen

Etablert 1896 som Wagenbauanstalt und Waggonfabrik für elektrische Bahnen, vormals W.C.F. Busch, fabrikant av sporvogner og jernbanemateriell, fra 1903 kalt Waggon- und Maschinenfabrik AG vorm. Busch. Fusjonert 1928 med Linke-Hofmann-Werke til Linke-Hofmann-Busch-Werke AG. Fabrikken skilt ut som Waggon- und Maschinenfabrik vorm. Busch i 1934. Etter krigen måtte fabrikken avstå maskiner som krigsskadeerstatning, men gjenoppstod med en rekke navn og omorganiseringer: 1945 Waggonfabrik vorm. Busch Bautzen, 1946 Waggonfabrik der Sowjetischen AG für Transportmittelbau vorm. Busch (under sovjetisk forvaltning), 1947 Waggonfabrik Bautzen vorm. Busch (under tysk forvaltning), 1949 VEB LOWA Bautzen, 1951 LOWA Waggonbau Bautzen VEB, og så VEB Waggonbau Bautzen. I 1990 ble fabrikken privatisert som Deutsche Waggonbau AG DWA, siden 1998 en del av Bombardier-konsernet.

Büssing

Büssing-Automobil-Werke AG, Braunschweig/Salzgitter

Etablert av Heinrich Büssing 1903 som bussfabrikk, senere også lastebilproduksjon. Fra 1920 kalt Heinrich Büssing Automobilwerke KG. Overtok bilfabrikken NAG i 1931 og dannet Büssing-NAG, Vereinigte Nutzkraftwagen AG, navn og eieform endret 1943 til Büssing-NAG Nutzkraftwagen GmbH. Navnet endret 1950 til Büssing Nutzkraftwagen GmbH og 1960 til Büssing-Automobil-Werke AG. Fabrikken flyttet 1965 en del av produksjonen fra Braunschweig til Salzgitter-Watenstedt. Büssing ble i 1971 overtatt av MAN, og fra 1972 ble kjøretøyene fra fabrikken merket MAN-Büssing. Fra tidlig på 80-tallet merkes de kun MAN, men Büssings gamle løvesymbol brukes ennå.

Citroën

SA André Citroën, Paris

Bilfabrikk, etablert i 1919 av André Citoën, spesielt kjent for innovative typer som 7CV Traction Avant (1934-1957, selvbærende med forhjulsdrift), 2CV (1948-1990) og DS/ID (1955-1976). Eid av Michelin 1934-1976, og så overtatt av Peugeot, men har hele tiden vært markedsført som eget merke.

Coles

Henry Coles Ltd, Sunderland

Fabrikant av kraner siden 1878. En rekke nye eiere etter 1939, men merkenavnet beholdt. Produksjonen opphørte i 1998.

DAF

Van Doorne's Automobiel Fabriek NV, Eindhoven

Etablert 1928 som Commanditaire Vennootschap Hub van Doorne's Machinenfabriek, endret 1932 navn til Van Doorne's Aanhangwagen Fabriek, fabrikant av biltilhengere. Utvidet i 1949 virksomheten til å omfatte produksjon av lastebiler og busser under navnet Van Doorne's Automobiel Fabriek. Fra 1958 også produksjon av personbiler. Personbildivisjonen ble solgt til Volvo i 1975. DAF kjøpte opp Leyland Trucks i 1987.

ELIN

ELIN AG für Elektrische Industrie, Wien

Grunnlagt 1892 som F. Pichler Werke, fabrikant av motorer og generatorer, omdannet til aksjeselskap 1908 med navnet ELIN Aktiengesellschaft für elektrische Industrie. Firmaet ble nasjonalisert i 1946, og 1959 fusjonert med østerriksk AEG-Union til ELIN-UNION AG für elektrische Industrie. I 1993 ble ELIN Motoren skilt ut som eget selskap, og heter etter flere eierskifter i dag ELIN EBG Motoren.

Falkenried

Waggonbauanstalt Falkenried der Hamburger Strassen-Eisenbahngesellschaft

Etablert 1892 av sporveisselskapet i Hamburg for produksjon av egne sporvogner. Fabrikken hadde også kapasitet til bestillinger fra andre selskaper, og frem til 1914 var det solgt 6000 vogner. Sporveisselskapet ble i 1918 overtatt av Hamburger Hochbahn AG, og fabrikken fulgte med. I 1968 ble fabrikken skilt ut som egen bedrift med navnet Fahrzeugwerkstätten Falkenried GmbH, og har siden produsert bl.a busskarosserier, brannbiler og spesialbygde biler. De opprinnelige fabrikklokalene ble fraflyttet i 1999.

Guy

Guy Motors Ltd, Wolverhampton

Etablert 1913 av Sidney Guy. Fabrikant av lastebiler og busser. Ble kjøpt opp av Jaguar Motors i 1964, og ble en del av British Motor Corporation 1966, senere Leyland Motors. Produksjonen opphørte i 1978.

Hägglund

Hägglund & Söner, Örnskiöldsvik

Grunnlagt 1899 som snekkerverksted av Johan Hägglund. Produsering av busser fra 1924, sporvogner fra 1932, lastemaskiner, kraner, fly, stridsvogner mm. Kjøpt av ASEA i 1972, skilt ut som flere småselskaper i 1988, hvorav bl.a BAE Systems Hägglunds ennå finnes som fabrikant av militære kjøretøyer.

Hall-Scott

Hall-Scott Motor Car Company, Berkeley, California

Etablert 1910 som fabrikant av motorvogner for jernbane, gikk etter kort tid over til produksjon av motorer for fly, lastebiler, busser og båter. Ble i 1925 kjøpt opp av ACF, men fortsatte som egen bedrift til 1947, da fabrikken ble en divisjon i ACF-Brill Motors Co. Selvstendig bedrift igjen fra 1954 under navnet Hall-Scott Incorporated. I 1958 ble bedriften kjøpt av Hercules Motors. Merkenavnet Hall-Scott forsvant 1960. Les mer: http://www.vognparksporveismuseet.atwebpages.com/a-177/Fabrikantene.htm#HallScott

Hawa

Hannoversche Waggonfabrik AG, Hannover-Linden

Etablert 1898, fabrikant av sporvogner, jernbanemateriell, biler, landbruksmaskiner, fra 1915 også militære fly. Gikk konkurs i 1933.

Herbrand

Waggonfabrik Aktien-Gesellschaft, vorm. P. Herbrand & Cie, Köln-Ehrenfeld

Etablert 1866 som Waggonfabrik P. Herbrand & Cie, fabrikant av sporvogner og jernbanemateriell, omdannet som aksjeselskap i 1889 med navnet Waggonfabrik Aktien-Gesellschaft, men fortsatt kjent og markedsført under det gamle navnet Herbrand. Overtatt av Linke-Hofmann-Werke i 1917 og nedlagt 1928.

Høka

Hønefoss Karosserifabrikk AS (AS HØKA, Karosseri- og Jernbanevognfabrikk)

Etablert 1936-37 som fabrikant av busskarosserier. Firmanavnet ble i 1950 endret til AS HØKA, Karosseri- og Jernbanevognfabrikk, og det ble på 50- og 60-tallet produsert busser, jernbanevogner, sporvogner for Oslo og Trondheim, boggier til T-banen mm. HØKA ble overtatt av Strømmens Værksted i 1967, og produksjonen opphørte i 1969.

Iversen

A. W. Iversen Karosserifabrikk, Lier

Etablert 1921 som A. W. Iversen Vogn- & Karosserifabrikk, produksjon av mange typer karosserier, busskarosserier fra 1923. Bussproduksjonen opphørte i 1970, fortsatte som reparasjonsverksted frem til 1998.

KHD

Klöckner-Humboldt-Deutz AG, Köln

Etablert 1864 som N. A. Otto & Cie, fra 1872 kalt Gasmotoren-Fabrik Deutz AG, fabrikant av gruvelokomotiver med forbrenningsmotor, senere også person- og lastebiler. Overtok i 1930 Maschinenbauanstalt Humboldt AG og dannet Humboldt-Deutz, så i 1936 C. D. Magirus AG som ble Magirus-Deutz. Ved en fusjon i 1938 oppstod Klöckner-Humboldt-Deutz AG. Firmaet gikk i 1997 tilbake til navnet Deutz AG.

Knudsen

T. Knudsen, Kristiansand

Etablert 1886 av Tobias Knudsen Vigmostad som vognmakerverksted. Produksjon av bilkarosserier fra 1912 og første busskarosseri omkring 1920. I perioden 1964-1967 produksjon av leddbusser. Firmanavnet endret fra T. Knudsen til T. Knudsen Karosserifabrikk AS i 1967. Fusjonert med VBK og Larvik Karosseri i 1969, og produksjonen ved fabrikken opphørte samme år.

Kværner

AS Kværner Bruk, Oslo

Etablert 1853 som Kværner Brug av Olaf Onsum, støperi og mekanisk bedrift. Produserte fra 1934 til 1948 skjeletter til busskarosserier, samt til sporvognskarosserier for Ekebergbanen 1942-1960. Kjøpte på 1990-tallet flere utenlandske konsern innen skipsbygging og offshore, og utviklet seg til å bli holdingselskapet Kværner ASA, fusjonerte i 2002 med Aker og ble til Aker Kværner, nå Aker Solutions. Fabrikken på Kværner nedlagt 1999.

Larvik

Larvik Karosseri AS

Etablert 1941 ved en sammenslåing av Brdn. Hansens Karosserifabrikk, Tjølling og H. Levin Hansen, Larvik. Produksjon av busskarosserier fra etter krigen, samt produksjon av sporvognskarosserier for Ekebergbanen i 1953-55. Fusjonert med VBK og T. Knudsen Karosserifabrikk i 1969, og produksjonen ved fabrikken opphørte 1970.

Levahn

Levahn Mekaniske Verksted AS, Oslo

Etablert som Levahn Motorkompani før første verdenskrig, fabrikant av båtmotorer, reetablert som Levahn Mekaniske Verksted i 1929, og siden kjent for industrilokomotiver og arbeidsredskap for jernbane. Produksjonen nedlagt etter konkurs i 1995, men eksisterer ennå som holdingselskap.

Leyland

Leyland Motors Ltd

Etablert 1896 som Lancashire Steam Motor Company i småbyen Leyland i Lancashire som fabrikant av dampdrevne lastbiler, endret navn til Leyland Motors i 1907. Utviklet seg til å bli den største britiske fabrikanten av lastebiler og busser. Overtok i 1962 Associated Commercial Vehicles med flere konkurrerende lastebilmerker, og endret navnet til Leyland Motor Corporation. Selskapet fusjonerte med British Motor Holdings i 1968, og en stor bilfabrikant med navnet British Leyland Motors Corporation oppstod, overtatt av den britiske stat i 1975 for å forhindre konkurs. Navnet ble i 1986 endret til Rover Group, og bussproduksjonen skilt ut som Leyland Bus, solgt til Volvo i 1988, og produksjonen opphørte i 1993. Fremdeles produseres lastebiler med Leyland-merket i India.

MAN (1)

Maschinenbau-AG Nürnberg

Grunnlagt 1841 som maskinfabrikk, produksjon av sporvogner siden 1880-tallet. Fusjonerte 1898 med Maschinenfabrik Augsburg AG, og ble til Vereinigten Maschinenfabrik Augsburg und Maschinenbaugesellschaft Nürnberg AG, som i 1908 ble til Maschinenfabrik Augsburg-Nürnberg AG, kjent med de samme initialene som en av forløperne, MAN.

MAN (2)

Maschinenfabrik Augsburg-Nürnberg

Etablert 1898 som Vereinigten Maschinenfabrik Augsburg und Maschinenbaugesellschaft Nürnberg AG, ved sammenslåing av Maschinenbau-AG Nürnberg og Maschinenfabrik Augsburg AG, endret 1908 navn til Maschinenfabrik Augsburg-Nürnberg. Produksjon av lastebiler i samarbeide med Saurer fra 1915, egen lastebilproduksjon fra 1920, busser fra 1930-tallet. I 1969 startet produksjonen av standardbusser etter VÖV-normen. I 1971 overtok MAN bussfabrikken Büssing, som ble til MAN-Büssing. I 2001 ble bussfabrikanten Gottlob Auwärter GmbH & Co. KG (Neoplan) også overtatt av MAN. Det ble også produsert jernbane-, metro og sporvognsmateriell, fra 1986 under navnet MAN Gutehoffnungshütte Schienenverkehrstechnik AG. Det ble i 1990 overtatt av AEG, som beholdt navnet frem til 1993. MAN produserer fremdeles busser og lastebiler.

Mercedes

Daimler-Benz AG (markedsført som Mercedes-Benz), Mannheim

Fabrikant av personbiler, lastebiler og busser, stiftet 1926 ved en sammenslåing av Daimler Motoren Gesellschaft (etablert 1890, bilfabrikant siden 1892) og Benz & Cie (etablert 1883, patent på første bil 1886, bilfabrikant siden 1888). Fusjonert med Chrysler Corporation i 1998, og dannet DaimlerChrysler AG. Chrysler-gruppen solgt i 2007 og selskapet videreført som Daimler AG.

Munck

Sverre Munck Elektro-Mekanisk Industri, Bergen

Etablert 1924, fabrikant av kraner og heiser. Busskarosseriproduksjon fra 1946 og agentur for Guy-chassiser. Bussproduksjon opphørte 1960, men firmaet eksisterer fremdeles.

NEBB

Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo

Etablert 1874 som Frognerkilens Fabrikk, støperi og fabrikasjon av landbruksmaskiner, fra 1881 også elektriske maskiner. Endret navn 1894 til Norsk Elektrisk Aktiebolag. I 1905 startet et samarbeide med sveitsiske Brown Boveri Co, fra 1908 datterselskap av samme med navnet Norsk Elektrisk & Brown Boveri. Ble i 1948 slått sammen med Skabo Jernbanevognfabrikk. NEBB kjøpte i 1979 Strømmens Værksted, og i 1988 ble NEBB en del av ABB.

Park Royal

Park Royal Vehicles (Associated Commercial Vehicles Ltd), London

Karosseribygger siden 1889, i 1949 overtatt av ACV og har bygd mange av karosseriene til Londons dobbeltdekkerbusser av typene RT og RM. Produksjonen opphørte i 1980.

Ransomes

Ransomes, Sims & Jefferies Ltd, Ipswich

Etablert 1789 som fabrikant av ploger og gressklippere, senere utvidet til å omfatte landbruksredskaper, ambulerende dampmaskiner, gaffeltrucker og i årene 1924-1950 også trolleybusser. Firmaet eksisterte frem til 1998.

Repstad

Brødrene Repstads Karosserifabrikk AS, Søgne

Etablert som smie av Gunnar Repstad i 1912, produksjon av busskarosserier fra 1925. Karosseriproduksjonen opphørte ved konkurs i 1990.

Scania-Vabis

AB Scania-Vabis, Södertälje

Etablert år 1900 som Maskinfabriks AB Scania i Malmö. Fusjonert 1911 med Vabis (Vagnfabriks Aktiebolaget i Södertälje, etablert 1891), fabrikant av lastebiler og busser. Vabis-navnet ble droppet i 1968, og i 1969 ble selskapet fusjonert med SAAB til SAAB-Scania AB, mens Scania-navnet ble beholdt på buss- og lastebilproduktene. Selskapet ble i 1995 splittet, og Scania AB videreført som eget selskap.

Schuckert

Schuckert & Co, Nürnberg

Etablert 1873 av elektropioneren Sigmund Schuckert, fabrikant av generatorer og elektriske lamper, senere elektrisk utstyr til sporvogner. Overtatt av Siemens i 1903 og navnet videreført som Siemens-Schuckert-Werke.

Schörling

Schörling Waggonbau GmbH, Hannover-Linden

Etablert 1920 som fabrikant av spesialkjøretøyer og -sporvogner for bl.a sliping og rensing av skinner. Har senere endret navn til Schörling Fahrzeugbau, og sortimentet utvidet til feiemaskiner. Schörling-Brock GmbH utskilt 1997 som egen fabrikant for skinnearbeidskjøretøyer, fra 2007 kalt Schörling Rail Tech GmbH.

Schøyen

Per Schøyen Karosserifabrikk, Lillestrøm

Etablert i midten av 20-årene ved sammenslåing av to karosseriverksteder til firmaet Schøyen & Sollie, med tilhold i Ole Vigs gate i Oslo. Flyttet i 1937 til Høvik. I 1947/48 skilte eierne lag, og Per Schøyen Karosserifabrikk ble etablert på Lillestrøm. Ble slått konkurs i 1967, startet på ny som Per Schøyens Karosserifabrikk AS som igjen ble slått konkurs i 1972.

Skabo

Skabo Jernbanevognfabrik AS, Oslo

Etablert 1864 som fabrikant av jernbanevogner under navnet Schaboe & Luth. Stavemåten Schaboe var på 1880-tallet endret til Skabo. Firmaet endret navn 1899 til Skabo Jernbanevognfabrik AS. Fra 1887 fabrikant av hestesporvogner, i 1895 ble den første elektriske sporvogn bygget, og i 1911 den første trolleybuss. Foruten diverse påbygg til biler og drosjer, ble det fra 1924 frem til krigen også produsert busser. I 1959 ble Skabo kjøpt opp av NEBB, som la ned produksjonen av jernbanemateriell og tok over lokalene på Thune/Skøyen.

Skoda

Škodovy závody, Ostrov

Etablert 1859 som mekanisk verksted, kjøpt 1869 av Emil Skoda og utviklet til å omfatte stålverk, produksjon av våpen, skip, lokomotiver, biler, fly etc. Nasjonalisert i 1945, og privatisert igjen i 1992. Trolleybussproduksjonen i Ostrov opphørte i 2004, men isteden produseres nå sporvogner med Skoda-merket.

SS

Siemens-Schuckert-Werke GmbH, Berlin

Etablert 1903 ved sammenslåing av sterkstrømsavdelingen i Siemens & Halske AG (etablert 1847) og Elektrizitäts-AG, vormals Schuckert & Co. Fabrikant av elektrisk utstyr, herunder utstyr til sporvogns-, metro- og jernbanemateriell. Fra 1966 fusjonert med moderselskapet og videreført som Siemens AG.

Stephenson

John Stephenson Co Ltd, New York City

Etablert 1831 av John Stephenson som fabrikant av hesteomnibusser. Bygget i 1832 verdens første sporvogn, og ble i siste havlvdel av 1800-tallet den største fabrikanten av hestesporvogner, med mer enn 25 000 vogner bygd. Leverte senere elektriske sporvogner, men ble i 1905 kjøpt opp av konkurrenten J. G. Brill. Produksjonen fortsatte under Stephenson-navnet til 1917.

Strømmen

AS Strømmens Værksted

Etablert 1873 under navnet W. Ihlen, Strømmen, fabrikant av jernbanevogner, navnet endret til Strømmens Værksted i 1883. Bedriften kom til å stå for en lang rekke produkter, som ovner, meierimaskiner, biler og busser. Datterselskapet Strømmen Staal etablert 1902 som fabrikant av bl.a skipspropeller. Bussproduksjon tok til i 1925, startet i 1929 utviklingen av lettvekstbusser i aluminium, og presenterte i 1935 den første selvbærende turbinbussen. I 1937 fulgte sporvogner etter samme konstruksjonsmetode. Strømmens Værksted ble kjøpt opp av NEBB i 1979, som i 1988 gikk inn i ABB. Strømmens Værksted heretter kalt EB Strømmens Verksted, etter 1992 ABB Strømmen. Etter fusjon mellom ABB og Daimler-Benz i 1996 kalt ADtranz Strømmen. Nye eiere av ADtranz i 1999 ga navnet DaimlerChrysler Rail System Norway, og i 2001 atter nye eiere, Bombardier Transportation Norway AS. Samme år opphørte produksjonen av nytt materiell, men bedriften foretok fortsatt reparasjoner i noen år. Dette opphørte ved utgangen av 2011, og i august 2014 ble produksjonslokalene revet.

Les mer: http://www.vognparksporveismuseet.atwebpages.com/a-177/Fabrikantene.htm

Sunbeam

Sunbeam Trolleybus Co Ltd, Wolverhampton

Etablert 1905 som bilfabrikant under navnet Sunbeam Motorcar Co Ltd, bygget senere bl.a motorsykler, flymaskiner og lastebiler, og fra 1929 busser og 1931 trolleybusser. Firmaet ble i 1948 tatt over av Guy Motors Ltd, og trolleybussproduksjonen videreført av datterselskapet Sunbeam Trolleybus Co Ltd. Produksjonen opphørte i 1962.

UEG

Union Elektricitäts-Gesellschaft, Berlin

Tysk datterselskap av Thomson-Houston Electric Company, etablert 1892, fabrikant av elektrisk utstyr for sporvogner, stod også for bygging av komplette sporveisanlegg. Overtatt av AEG i 1904.

van der Zypen

van der Zypen & Charlier, Köln-Deutz

Tysk vognfabrikk etablert 1845, leverandør av sporvognsmateriell. Slått sammen med firmaene Killing & Söhne og Düsseldorfer Eisenbahnbedarf i 1927, og navnet endret til Vereinigte Westdeutschen Waggonfabriken (Westwaggon). Fra 1951 nært samarbeide med motor- og lokomotivfabrikanten Klöckner-Humboldt-Deutz AG, som i 1959 kjøpte opp Westwaggon. Sporvognsproduksjonen opphørte i 1964.

VBK

Vestfold Bil & Karosseri AS, Horten

Etablert i 1946 under navnet Stedjeberg Auto AS og startet med bl.a produksjon av busskarosserier, Endret i 1951 navn til Vestfold Bil & Karosseri. Oslo-firmaet H. Astrup & Co AS satt fra 1952 med aksjemajoriteten i VBK, hadde da allerede aksjemajoriteten i busselskapet DBO (siden 1948). Gikk i 1953 over til lettmetallkonstruksjoner i aluminium, og gjorde fra 1957 også bruk av glassfiber. Fusjonerte med T. Knudsen Karosserifabrikk og Larvik Karosseri i 1969, var i 1971 med på å etablere datterselskapet Innlandet Karosserifabrikk i Troms. VBK flyttet i 1981 en del av bussproduksjonen til nyoppkjøpte J. Ørum-Petersen Karosserifabrikk i Danmark, men måtte i 1982 pga dårlige tider og hard konkurranse legge ned produksjonen i Horten, året etter også i Danmark. Produksjon av andre typer karosserier samt reparasjoner har fortsatt etter dette.

Vest

Vest Karosseri AS, Stryn

Etablert 1965 som en fortsettelse av den interne karosseriproduksjonen rutebilselskapet Nordfjord og Sunnmøre Billag hadde drevet siden 1946. Er siden 1997 Norges eneste bussfabrikant, men varsel om nedleggelse av produksjonen kom 22.10.2010.

Vetter

Walter Vetter Karosserie- und Fahrzeugbau GmbH, Fellbach

Etablert 1922 som bilfabrikant, fra 1930-tallet konsentrert om produksjon av busskarosserier, bl.a leddbusser og trolleybusser. Egen bussproduksjon opphørte i 1984, men firmaet eksisterer ennå og driver med spesialoppdrag og reparasjon.

Vickers

Metropolitan Vickers Electrical Company, Manchester

Startet som British Westinghouse i 1899, ble etter hvert mer selvstendig fra moderselskapet, og ble i 1917 tatt over av Metropolitan Carriage Wagon Company, samtidig som et samarbeide med Vickers Ltd (stålverk og skipsbygger med aner fra 1828) ble etablert. Vickers kjøpte så Metropolitan, og dannet i 1919 Metropolitan Vickers Electrical Company. I 1928 fusjonerte Metropolitan-Vickers med British Thomson-Houston, for så å bli kjøpt opp av Associated Electrical Industries, som lot de to fortsette å konkurrere med hverandre om salg av samme type produkter. Begge merkenavnene forsvant i 1960.

Volvo

Volvo AB, Göteborg

Etablert 1911 som datterselskap av SKF, men ble liggende i dvale til man startet bilproduksjon i 1927. Produksjon av lastebiler startet i 1928, og busser i 1934.

Westinghouse

Westinghouse Electric & Manufacturing Company, Pittsburgh

Etablert 1886 som Westinghouse Electric Company, navnet endret til Westinghouse Electric & Manufacturing Company i 1889. Fabrikant av elektrisk utstyr til jernbane, industri og kraftproduksjon, inkludert kjernekraft. Endret navn til Westinghouse Electric Corporation i 1945. De kjøpte i 1995 CBS og begynnte å selge ut industrivirksomheten, bl.a til Siemens. Kjernekraftvirksomheten drives fra 1998 under det gamle navnet Westinghouse Electric Company, mens Westinghouse Electric Corporation ble til CBS Corporation i 1999. Firmaet Westinghouse Air Brake Company (WABCO), fabrikant av bremseutstyr for jernbane fra 1869, er i likhet med WEC grunnlagt av George Westinghouse.

Zweiweg

Zweiweg Fahrzeug GmbH & Co Vertriebs KG, Leichlingen

Tidligere Zweiweg Schneider, produsent av spesialutstyr for skinnegående spesialbiler siden 1960.

 

Hovedside

Oversikt